Transcription
NES, en podkast fra i nyhetene.
Hjertelig velkommen til Jan Ludvik Andreassen, sjeføkonom i Eik Gruppen. Dette vet jo ikke lytterne, men dette er tredje gang vi spiller inn denne podkasten her, for vi har hatt to, to uhell, eh, før her, men ja, alle gode ting. Det jeg har lyst til å ta opp i dag, det er hvordan vi skal begynne med Donald Trump.
Ja. Alt henger jo på en eller annen måte sammen med Trump om dagen. Enten det er Epstein-filene, eh, og Mette-Marit, eller verdensøkonomien og Grønland.
Og hvis vi skal gi en litt sånn økonomisk karakterbok for den amerikanske presidenten etter ett år. Ja. Hvordan ser det «scorecardet» ut? Nei, altså jeg tror Trump kom inn og tok tak i veldig mye rart som hadde utviklet seg både i verden og i USA, som vi nå kjenner litt på her hjemme.
Så bakgrunnsteppet her er vel at hans første periode i 2016 med «Make America Great Again», kom da etter liksom at Putin hadde «Make Russia Great Again» og Kina hadde «Make China Great Again» eller «Greater China» som Xi Jinping sa. Og Russland har alltid vært en lettvekter i verdensøkonomien. Men Kina gikk aggressivt til verks for å dominere industri og ufine ikke oppfylle sine forpliktelser i WTO og subsidiere og dumpe varer, og etter hvert tilkjempe seg en stor del av verdens industriproduksjon. Og ved hjelp av næringssubsidier som er liksom 5 % av BNP, eller 10 ganger de norske nivåene, så fikk de også ledende posisjon i vindmøller, solceller, elbiler, batterier og sånn.
Så kommer da Donald Trump inn i 2020 og har egentlig en verdig motstander da. Innlands så tror jeg også at nordmenn har tatt veldig lett på innvandringsproblematikk. Ikke kanskje også her hjemme, men det er klart at kriminelle bander fikk liksom løpe fritt i gatene i USA. Og det er bakgrunnen for disse ICE-satsingene, som på sin måte kanskje går for langt i den andre retningen. Men at USAs arbeiderklasse følte at deres rettssikkerhet var truet av innvandrergjenger i ufattelig mange byer. Det er et faktum som sosialdemokrater har tatt veldig lett på. Litt på samme måte som Arbeiderpartiet har tatt veldig lett på at det er ingen rettssikkerhet for unge hvite mennesker i Groruddalen og lenger østover. Du lever litt på bandenes nåde, og Arbeiderpartiet har jo veldig sånn berøringsangst for å ta i det.
Og så er det jo da når han kommer til Davos da, så kommer også alt det merkelige han har for seg om han skal ta Grønland og så videre, som rallerer mot alle de som er redd for global oppvarming og masse merkelige greier. Så han er jo kanskje en av de underligste politikerne vi har hatt opp gjennom årene, med de rareste personlige attributtene og forhistorier og sånn. Men man skal ikke la seg distrahere av hans personlighet, og han sa gjøre noe slikt. Man må forstå at det er ganske dype økonomiske, geopolitiske endringer som skjer, og så er det tollsatsene som har fungert bra på en måte da. Han har fått inn en del penger. Men som hans egen industri kunne fortalt ham, så er det et veldig plunder at det er ulike toller på deler og papirmøller, og altså handelshindringer som settes opp. Så industrien har jo egentlig ikke gjort noe annet enn å miste sysselsetting etter at «Independence Day» kom på lufta. Og selv om det på litt sikt kan bli noe mer industriarbeid som følge av disse minnefabrikkene og Nvidia som lager disse voldsomme halvlederne rundt omkring. Så er det jo sånn at også i år, altså 2026, vi står i begynnelsen av februar her, så vil stort sett industrisettingen i USA falle.
Det som jeg tror vi skal tenke litt på i Norge, og da spesielt mine venner i Rødt og SV og sånn som kritiserer ham, det er at han kjører en ganske rå kapitalistisk politikk hvor de rike blir rikere, arbeidsfolk blir fattigere, og millioner kastes ut fra sykeordninger. Og det er selvfølgelig ikke et samfunn vi ønsker å leve i, men det er et samfunn vi ønsker å ha sparepengene våre i. Så en viktig grunn, kanskje hovedgrunnen til at Oljefondet gikk så bra i fjor, at vi fikk inn 1500 milliarder kroner, det var jo fordi at den amerikanske børsen gikk veldig bra, og trakk mye annet med seg oppover. Og i en viss forstand har nordmenn veldig vanskelig for å ta det innover seg at vi har blitt kapitalister, rentierer som høster av andre folkeslags svette og hardt arbeid. Og den innhøstingen har blitt veldig begunstiget av Donald Trump. Og 1500 milliarder på Oljefondet i fjor gjør at den langsiktige bruken av oljepenger i henhold til handlingsregelen kan øke med 45 milliarder. Så 45 milliarder av statsbudsjettet nå i årene som kommer, skyldes da det hoppet på børsene vi hadde i fjor. Som i stor grad var drevet av denne rå amerikanske kapitalismen.
Og det er veldig vanskelig for folk på venstre side å ta innover seg at ja, vi ønsker jo å ha et velferdssamfunn, men en av pilarene for det velferdssamfunnet er at USA er ganske rått kapitalistisk. Og det går an å ikke bare være så udelt kritisk til Donald Trumps gjerning. Reaksjonene på alt det rare utspillet han har, har brakt mye bra med seg. Og som sagt, altså, man skal ikke ha hele æren for de der 1500 milliardene som børsen steg med, og mange børser gikk bedre enn USA i fjor. Men det er viktig, altså, å forstå realøkonomisk her at Norge lever nå som en kapitalforvalter vel så mye av vårt eget arbeid. Og da er vi avhengig av at det er ganske rå kapitalisme rundt omkring i verden for at vi skal kunne maksimere vår egen velferd.
Jeg må innrømme at jeg er litt forført av Donald Trumps økonomiske politikk. Altså, min positive rant om hans økonomiske politikk som går oppi mitt hode, den er litt som følger: Du har et budsjettunderskudd som er vanvittig, en sånn 6-7 %. Du har en statsgjeld på rundt 160 % av BNP, hvor rentene begynner å bli den største utgiften på statsbudsjettet. Du har samtidig et vanvittig handelsunderskudd, som egentlig betyr at amerikanere lever på hele verdens nåde. Altså, de bruker mer enn de skaper. Og så er verden villig til å låne dem penger slik at dette kan fortsette. Men på et eller annet tidspunkt så vil jo det knekke sammen. Ikke minst så knekker det sammen fordi denne amerikanske, sånn fri, eller den amerikanske vestlige globaliseringsideologien da, bygger jo på at en dag så ville Kina bli som oss, og alle ville sitte og handle sammen. Ingen ville krige. Men i stedet så kommer det en sånn beinhard gammeldags merkantilist og sier at vi skal ta stålet, vi skal ta mineralene, vi skal ta de kritiske jordartene, vi skal ta enhver teknologi og vi skal utvikle den, og Kina skal bli «the workshop of the world». Og alle skal egentlig være i fare. Hvis Kina kutter deg ut, så er du ferdig. Altså, ren fysisk, teknologisk, gammeldags makt. Og så kommer Trump som en slags stor disruptor, den store forstyrreren, og sier at dette går ikke lenger.
Nei, vi må også, istedenfor å sette ned masse kommisjoner og la dette flyte ned i et lobbyhav, så gjør han det brutalt og hardhendt, men i en forstand veldig nødvendig, tenker jeg. Ja, og jeg tror den store disrupsjonen der var vel i 2016 når han kom inn. Han der Peter Navarro, som hadde blitt sett på som en galing som han møtte i flere år.
Fortell hvem han var.
Peter Navarro, han er egentlig en professor fra jeg tror det er Tennessee. Som advarte mot dette, at Kina ikke kom til å bli en handelspartner. Det kom til å bli en rival som ville prøve å knuse USA. Og vi måtte ha konfrontasjon, ikke samarbeid. Og når han kom inn i Det hvite hus, så var det veldig brudd da med den linjen til Obama og Clinton og Lawrence Summers og den gjengen der, og Harvard University-elitene da, som ville ha mye samarbeid med Kina. Det var ikke så farlig. De trodde alt det der greiene, at de kom til å bli som oss, som du var inne på. Så var Biden egentlig også på den ballen. Veldig mye av de tariffene som Trump innførte i første periode, måtte jo Biden gjennomføre. Han kunne ha valgt å ikke gjort det, men han gjorde det fordi alle begynte å se det samme da, som det var jo egentlig og hadde fått Trump med på i første periode. Og så har det eskalert veldig i det siste året. Man må huske på at, og det tror jeg er veldig viktig at nordmenn tenker på når de sier: «Å, han sier så mye rart og vi vet ikke hvordan han hopper og spretter, Trump.» Men bak Trump så står det veldig tunge akademiske miljøer som har jobbet beinhardt mens han var ute av Det hvite hus. Det er derfor han får gjort så mye på det første året. De var utrolig godt forberedt, det der teamet til Trump, på hvordan de skulle takle Washington i sin andre runde da, blant annet å renske ut alle byråkrater som kunne stå i veien for deres politikk, galt eller riktig.
Men nei, altså jeg tror det er, og så er jo det at de er avhengig av finansiering fra andre land. Og det er den underlige symbiosen, eller yin-yang-taoen, vi har her. Altså, at vi har altfor mye sparepenger. Vi får ikke noe avkastning på det å drive å bygge broer og batterifabrikker her hjemme. Det blir bare tap. Så veldig deilig at vi kan sende våre sparepenger til USA. USA derimot har altfor lite sparepenger. Og de burde være takknemlige for alle de sparepengene de får inn. Så vi lever litt i en sånn symbiose. Og hvis du hadde sett på USA og Europa som et samfunn da, et land, så hadde det nesten vært helt harmoni, ikke sant. Balansen har vært så noenlunde i vater. Problemet for Europa er jo at vi lever jo da veldig på at vi har pengene våre plassert i andre land. Våre egne næringer er lavteknologiske, og resten av verden tar oss ikke helt på alvor. Hverken kinesere eller amerikanere.
Og det var veldig på også amerikanske bedriftsledere, og for så vidt demokraten Gary Newsom og sånn, hadde bare forakt overfor de europeiske elitene og alt det der som nå har skjedd med våre eliter og Epstein bare underbygger den forakten for at det er, ja, det er bare sånn «euro trash» det der liksom styrer rundt omkring, så folk som ikke får til noe. Og så synes jeg det er å ta fart fordi Europa er et fantastisk sted for liberale mennesker som ønsker å nyte livet og ta vare på hverandre. Noe av suksessen til amerikansk kapitalisme er jo at de ikke bryr seg så veldig mye om taperne i samfunnet. De slipper å ta hensyn til det. Har du mye mer penger og krefter, kan du føre politikk for å gjøre de sterke, de suksessrike, mer suksessrike. Så det er to veldig forskjellige typer samfunn. Da sier jeg. Jeg skal ikke si at det ene er bedre enn det andre. Men de lever veldig sånn symbiotisk virkelighet nå. Og jeg tror at når Trump går av, så vil USA vende tilbake til å bli mye mer glad i NATO. Og det er som han der Mr. Bean, han der Rowan Atkinson, han holdt på et sånt skilt på Twitter og sa at neste presidenten kommer til å bruke sitt første år på å gå rundt, reise rundt omkring i verden og be verden om unnskyldning. Men jeg tror egentlig at når vi kommer fram til en ny president da, enten det er J.D. Vance eller Newsom som vinner eller en annen. At Europa og USA har et skjebnefellesskap.
Jeg blir også forført av den vekstkraften det er i amerikansk økonomi, men især i amerikansk teknologi, altså kunstig intelligens, det har vi snakket om før. Jeg synes det er et fantastisk verktøy. Og det, ja, altså, det blir bare bedre og bedre. Og nå annonserte nettopp Elon Musk at han legger ned produksjonen av modell S fordi han vil at disse fabrikkene skal produsere androider.
Ja. Altså, disse nye robotene som skal bli den nye, virkelig store tingen til Tesla. Nå har bilene bare vært den første tiden på veien. Og så sitter vi her i Europa. Jeg tenker at en sånn fin proxy da for økonomisk vekst og styrke, det er i en forstand så kan man si at det er klimagassutslippene, hvor Europa vel nå ligger på en sånn 6-7-8 % av klimagassutslippene, USA rundt 20 %, Kina rundt en tredjedel. Og det rimer veldig godt med det jeg føler kanskje er den økonomiske, teknologiske makten.
Og ja, jeg sa tidligere at Europa kom til å bli japanisert med lav vekst, aldrende befolkning, men jeg tenker mer på at det kan bli finlandisert. Fordi da jeg traff min nåværende kone, var det drøyt 20 år siden i Finland, så var jo Nokia.
Du må være forsiktig med uttrykket «nåværende kone», for da høres det ut som det er en sånn kjempelang rekke av dem.
Ja. Nei, vi har holdt sammen siden da, og så har jeg sagt til henne: «You stuck with me resten av livet, så det blir jo ikke noe verken før eller siden.»
Men da var jo Nokia helt på topp. Og etter at Nokia kollapset, så har det ikke vært vekst i Finland. Så det jeg frykter er at det er litt det det gamle industrilandskapet, særlig i Midt-Europa, kommer til å slite med, ikke sant. Det er vel 30 millioner industriarbeidsplasser i Europa. Det er 20 % av BNP. Det er ganske høyt i forhold til andre land. I Norge er det bare 7-8 % som er industrien. Og veldig mye av det er mekanisk industri. Nå har du for så vidt fått oppsving også i Finland da, ved hjelp av forsvaret. Ikke sant. Alle som er flinke til å skru på ting og bygge, de har jo samlebånd og sånn. Så typisk nok hadde Mercedes en sånn kontraktsfabrikk i Finland som de la ned. De sluttet å produsere biler der, og plutselig var det en eller annen forsvarskar som var raskt ute og booket den fabrikken i mange år fremover. Men det er da begrenset, altså. Så Europa får veldig lav økonomisk vekst og store næringsutfordringer.
Og jeg hørte også på disse programmene til AfD, ikke sant? Dette her er det tyske høyre-alternativet «Für Deutschland», og dette har ingenting med nazismen å gjøre. Altså, der er det mer økte trygder og sånne type ting. Og partilederen bor i Sveits med sin – hun er lesbisk – flotte tyske dame som er gift med en srilankisk dame, og de har bodd sammen i alle år i Sveits, ikke sant. Dette her er ikke noe sånt, men det forteller så veldig mye som nå kan skje på det politiske området som følge av den økonomiske stagnasjonen som europeere blir tvunget til å ta da, selvfølgelig, at de er lavteknologiske og har en stor velferdsstat.
Og så sliter vi også med integrering av innvandrere. Og si, det har jo mennesker gjort i alle århundrer. Hvis du er en sånn amatørhistoriker, hver gang det kommer store menneskemasser inn fra en annen region da til et land, så er det klart at det blir store omstillinger og omkalfatringer. Så det betyr ikke at Europa er noe verste sted å være i verden. Tvert imot, jeg tror det er veldig bra sted for tekmilliardærer eller hva det er.
Altså, så tar vi en anekdote da: Det var en artikkel nå i Financial Times, den er redaktør i Reuters, en amerikaner da, som har slått seg opp og blitt redaktør i Reuters i Canada med en lønn på 130 000 dollar. Han ble sparket på grunn av AI. Og Canada er veldig glad i innvandrere, men de stiller mye tøffere krav enn vi gjør. Så hvis du ikke kjenner deg godt nok, så blir du kastet ut. Så han og hans familie måtte vende hjem til USA. Han er 55 år, og den eneste jobben han kan få er å kjøre Uber, og det kjører han 35 000 dollar i året på. Og da jobber han døgnet rundt. Eller han er tilgjengelig døgnet rundt.
Hvor mye tjente han, sa du?
35 000 dollar. 35 000 dollar. 3 500 000.
Så det er liksom en dynamisk, høyteknologisk økonomi som både løfter folk frem og spytter dem ut igjen når de ikke har bruk for det mer. Og så kan du si at vårt samfunn er liksom tregt og lavteknologisk og sånn. Ja, det er vi. Men kanskje er det et bedre sted å være for folk flest? Hva vet jeg? Jeg skal ikke – jeg liker ikke de der sammenligningene om at et land er bedre enn det andre og så videre. Man skal bare legge merke til forskjellene. Og nok en gang, altså, vil du heller ha sparepengene dine i en sånn forfallen østerriksk landsby, eller har du det i Silicon Valley, ikke sant? Og da er det veldig bra at vi har pengene våre i USA, spør meg, fordi da kan vi fø sykehus, gamlehjem og rause trygdeordninger. Det er veldig morsomt at vi er blitt den store profittøren på beinhard amerikansk trumpisme da og kapitalisme. Samtidig som vi elsker å kritisere den. Men det kan jo også forklare hvorfor det med ujevne mellomrom alltid kommer en økonom eller en politiker og vil gi bort store deler av Oljefondet til et eller annet.
Ja, det er en veldig pussig bevegelse. Min gamle professor Kalle Moene er på den galeien. Det samme, ikke sant, hvis du tar det på en annen måte vi heller ikke liker å regne på, og det er jo hvis du får inn 10 000 utlendinger til familiegjenforening, så vil de proratisk da stå for cirka 3 millioner kroner hver seg i Oljefondet, eller 30 milliarder kroner. Så det er en overføring på 30 milliarder, pluss alt det du gjør da for å integrere dem og få dem i sving og hjelpe dem å bo og så videre. Og den måten liker vi ikke å regne på. Og ikke sant, la oss si det er 50 milliarder da på ett år, og over en stortingsperiode kommer det inn 400-500 000 av dem, så er det liksom 100-150 milliarder som skal utrydde fattigdom i Norge. Ingen er interessert i det. Kalle Moene vil gjerne gi bort 500 milliarder til Ukraina. Tenk hva det hadde gjort med fattigdom i Norge å skulle delt ut 500 milliarder til fattige nordmenn. Så det er veldig merkelig. MDG er der, altså, gir bort penger til utlandet, og masse på venstre side som gir bort, og det er masse alenemødre som knapt nok har mat på bordet. Hvorfor? Vi kunne fjernet – jeg snakker nesten for sin syke mor – vi kunne gitt alle som har lånt litt mye boliglån, hjulpet dem å betale ned, eller vi kunne i hvert fall gått inn og sagt at alle over 18 som banken mener er kredittverdige, de kan få sin 20 % sikkerhet fra Oljefondet, for eksempel.
Men jeg ser jo egentlig litt på hele Sylvi Listhaugs prosjekt som «Make Norway Great Again», altså det er litt det samme du har sett. Nå kan du si så starter det kanskje med en sånn gjeng som Putin eller Xi Jinping, altså Bolsonaro for øvrig i 2014, kommer det samme «Make Brazil Great Again», alle disse populistene, ikke sant. Og nå sier liksom Sylvi Listhaug: «Ok, nok er nok», og den der 25 % av befolkningen som støtter henne, at nå vil vi ha penger selv. Og så tror jeg den der Epstein-greien kommer til å sette en ny skrudreining på den skruen da.
Eliten er mye verre enn selv ytre høyre har klart å forestille seg, eller ytre venstre. Dette er jo som en, hva skal man si om det? Nei, jeg tenker litt sånn at jeg prøvde å følge med på dette opp gjennom årene, at for det første så øker våre etiske standarder hele tiden. Altså, særlig ungdommen som kommer til, finner seg ikke i sånne gamle ordninger, at ja, vi gir han der kameraten vår i fagbevegelsen en direktørstilling og noen millioner kroner et eller annet sted i utlandet. Men det andre jeg tror vi har mistet synet på, er at disse elitene rundt omkring i verden er mye mer korrupte enn de var. Det var en sånn artikkel nå jeg så, at Trump alene har karret seg 40 milliarder kroner, eller 4 milliarder dollar, på sitt første år som president. Masse, altså, Clinton-familien var liksom ansatt i ulike sånne «foundations», og de hadde sin egen «foundation». Og Hillary Clinton sa hun jo, da hun gikk ut av Det hvite hus i 2000, at hun var blakk som en kirkerotte, og i dag er hun milliardær. Og det har hun blitt som å være politiker, ikke sant. Så de miljøene våre diplomater og politikere beveger seg i, er mye mer korrupte enn det de var før.
Dette er alminnelig diplomatisk virksomhet, det.
Han har en viss rett da, men det er noe med det er sånn typisk å bli fartsblind, ikke sant, på motorvei, at når alle andre kjører for fort, så gjør du det også. Så jeg tenker jo, jeg mener vi må ha en granskningskommisjon på alt det rare vi gjør i UD-bistand, egentlig sånn hva jeg kaller eventyrpolitikk. Noe trenger vi å gjøre mot EU og USA og NATO og sånn, det må vi virkelig, vi må ordentlig passe på håndverket vårt. Men veldig mye av det andre er ganske sånn frivol livsutfoldelse. Som var en gang uskyldig, men nå ser de rarere og rarere ut, ikke bare – og jeg vil ikke henge ut noen mennesker eller noe sånt – men du må jo tenke på Norges plass i verden og hvordan verden har endret seg de senere år, og kanskje lage systemer og regler og normer for hvordan vi oppfører oss.
Så jeg tenker veldig vi trenger hva jeg kaller en Nixon-doktrine. Fordi i 71, husker du, etter annen verdenskrig, så var USA verdens politimann og kunne blande seg inn overalt og så videre, og hadde litt sånn løssluppen CIA som tok litt sånn initiativ på egen hånd og lagde kaos og uro rundt omkring. Og så kommer da Vietnamkrigen, og det var aldri noen ordentlig strategi for hvordan man havnet i den krigen. Som bare var – den mest berømte analogien for det er at man «salamiserte» sin vei inn i Vietnam, at det ene tok det andre på en måte: Du sendte inn noen rådgivere, så ble de skutt, så fikk de inn politistyrker, og så ble de skutt på. Ja, da sendte du den armeen, så ble de skutt på. Ja, nå måtte du ha gjengjeldelsesflyene og flyvåpenet, og så var du der plutselig inne med 50 000 mann, ikke sant. Doktrinen gikk rett og slett på å avgrense USAs ansvar for resten av verden, legge ned baser, kutte ut å være politimann, bare følge opp det helt nødvendige.
Og Trump tenker veldig likt, at vi skal – og den nye forsvarsdoktrinen til USA som kom i fjor høst, ikke sant – det er veldig mye en enda snevrere Nixon-doktrine nå. Det dreier seg om Amerika og det dreier seg om Nordøst-Asia, ferdig snakket, ikke sant. Og de andre greiene, disse europeerne som bare kriger og krangler og sånn, de får gjøre opp seg imellom. Og EU må bare bli venner med, eller få en eller annen måte å leve sammen med Russland på. Og det samme er rot i Midtøsten. Amerikanerne skal ikke sende tropper inn. De kan sende noen bombefly av og til, men de har ikke tenkt å sende noen tropper inn til Midtøsten. Så det er noe sånt jeg tror kommer til å tvinge seg frem. Leveregler, normer. Det er ting kongehuset ikke deltar på. Det er ting våre diplomater ikke gjør. Det er konflikter vi ikke blander oss bort i. Vi holder oss til vårt, liksom.
Men det som er fantastisk her med Epstein er jo at takket være amerikanske offentlighetslover da, og at Trump valgte å slippe filene, så kan man jo strides om han har sluppet alt, eller om, ja, det skal visst fortsatt være flere millioner, eller 1,7 millioner var det siste tallet jeg hørte, dokumenter som ennå ikke er sluppet da. Men at man takket være disse offentlighetslovene, så får vi nå se en bitteliten flik av hvordan den globale eliten holder på. Og den fliken vi ser, den er jo helt forferdelig når vi vet at dette var en overgriper i industriell skala. Men det andre som jeg også tenker, er at overklasser har jo alltid vært dekadente. Altså, keiser Caligula, ja, hadde også «parties» i sitt palass i Roma hvor det gikk hett for seg.
Keiser Nero danset og skrev dikt mens Roma brant.
Jeg vil heller si det med Per Lønning sine ord. Gamle biskop Per Lønning sa det sånn: «Bibelen er til for vanlige folk, eliten gjør hva de vil.» Men når det er sagt, jeg er ikke så glad i å – altså, vi er avhengig av dyktige eliter, og vi må bygge dem opp, og de må ha litt sånn slakk at de får lov å gjøre sitt på kammerset og i private lag som de vil. Og selvfølgelig er det noen konferanser. Og selvfølgelig er det noe sånt der du har et personalproblem, så blir de ambassadør på Bermuda, eller Røste blir sendt til Chile og sånn, altså.
Men det må være noe sånt. Vi må ikke virvles inn i sånne ting som går helt ut av kontroll, og faren her er – og jeg tror det er det en granskingskommisjon bør fokusere på – å ikke ta personene her, agentene for dette, som vi alle er mennesker og vi blir virvlet inn i ting og så videre, men systemer. Og man – det er jo blant annet en som følger med på internett, en finsk parlamentariker som har spurt seg liksom – vi vet jo ingenting, men det med Jagland i Europarådet, og han ryktes – eller det er så mye konspirasjonsteorier så ta det med mer salt enn det er i havet – men ikke sant, at russisk etterretning var involvert.
Og på «Planet Epstein», ikke sant, og nordmenn som var der er kompromittert. Jagland, sjef av Europarådet, er Putins varmeste forsvarer, ikke sant. Og dette her da får du sånne spørsmål om: Er det sånn? Dette må undersøkes. Og i så fall er dette en veldig farlig greie da, fordi det går rett på vår nasjonale sikkerhet, Europas sikkerhet. Så dette må granskes, og så må man passe på at det blir mer.
Hvem skal stå for en sånn gransking? Fordi jeg tenker jo sånn, men kanskje vi skal overlate litt til noen utlendinger, at vi er bare – det er sånn Børge Brende er en del av dette systemet. På en eller annen måte har alle på en eller annen måte kanskje mer uskyldig. Noen har bare spist middag med Epstein, og andre har gjort andre ting, og hva vet jeg, men kanskje vi trenger å få utlendinger til å se på det.
Det jeg tenker, når du ser disse filene, så har jo Epstein drevet dette som butikk. Ja. Han har drevet en eller annen slags profesjonell nettverksorganisasjon hvor han spinner et hjul med forbindelser, møter og hvor informasjon og bekjentskap flyter i et nettverk, og hvor det hele smøres av luksus i form av leiligheter, hoteller, privatfly, en overdådig livsstil, men hvor det også smøres med sex, altså at han kan tilby unge kvinner, barn i noen tilfeller. Så det er liksom en sånn, det er virkelig en sånn lidelig smørje.
Men det som jeg savner fokus på, er at dette er jo da en butikk, og hvor er pengene? For når jeg går gjennom disse e-postene her, så legger jeg merke til én ting: Det er relativt lite forretningsinformasjon, altså handel, trading. Altså, det er lite grann, altså det er Torbjørn Jagland som skal trenge hjelp med å kjøpe seg finere hus. Det er testamentariske gaver til barna, til Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Men det er liksom ikke tradingen til en mann som har slått seg opp på Wall Street.
Og det jeg da tenker, er at jeg vet hvorfor økonomien ikke er der, og det er fordi at selv en sånn slimål som Epstein da, det er én ting han har respekt for, og det er skattemyndighetene IRS og Finanstilsynet SEC. Ja, for de har en mye lavere terskel for å komme og begynne å spore med kontoer og hit og dit. Og hvis du skal gjøre forretninger sånn her, da møtes du ansikt til ansikt, og du vet at du ikke blir tapet. Du kan i hvert fall nekte for at du blir tapet. Du gjør det med et håndtrykk. Og så skjer transaksjonen fra skallselskap til skallselskap med to advokatfirmaers mellomrom og tre skatteparadiser, slik at IRS og Finanstilsynet, som hele tiden går etter dette, ikke umiddelbart kan – du sender ikke den type informasjon i e-poster eller SMS-er eller noe skriftlig. Det gjør du bare ikke, ikke sant? Altså, dette, ja, altså, det store elementet her, det som har oljet maskineriet, det har vi ennå ikke fått svar på. Og hvordan Epstein ble så rik som han ble, det er fortsatt et mysterium angivelig, mens dette lukter jo av – altså, for å si det sånn: Hvis du kan snakke med Bill Gates på mandag, så får du mye informasjon om teknologiaksjer og fremtiden. Og hvis du så senere skal i en middag med Bill Clinton, og så skal du over, så skal du møte Virgin Airways-eieren, altså, den informasjonen her er verdt penger, og det finner man ikke sporet i de e-postene til nå. Og det er for meg det store mysteriet her.
Ja, det er veldig interessant. Jeg har ikke tenkt på det. Si Midtøstens økonomiske styringssystemer. Og så tror jeg at vi må bare erkjenne at sånne «honey traps» da, og at man kan bli bestukket og sånn, det er noe som nesten er tidløse problemer. Og så skal jeg heller ikke bli sånn moralist på mine gamle dager og liksom si «nei og nei» og «her har det vært fyllehor» inn i bildet. Nei, jeg tenker mer at Norge nå må ta en liten fot i bakken for hva vi egentlig driver på med. Altså, hva er det viktig for Norge å drive på med for oss? Og konsentrere oss om det og la det andre fare. Altså, det er 8 milliarder mennesker på kloden. Det dør 2 millioner mennesker hver uke på kloden. Det er ikke noe å få gjort noe med det. Prøv heller å tenke på hva du kan gjøre som en norsk utenrikspolitiker for Norge? Som vi har noen klare kjøreregler og retningslinjer for hvordan du skal oppføre deg og sånn. Så folk vet når de går over grensen, at ikke det er sånne ulne greier, og du skal vurdere sånn klokka 3 om natta: «Skal jeg bli med henne opp på rommet eller rømme?» altså. Altså, hele det der, og hele innblandingen av sånn «sex, drugs, rock and roll» i UD-livet.
Det er selvfølgelig blitt internasjonalt, altså med popstjerner og vet hva. Men vi må la det – jeg tror egentlig en sånn granskingskommisjon burde se på – er å lage. Selvfølgelig, har du funnet ulovligheter, så må de rydde opp i det, men prøve å tenke. Nixon tenkte veldig hardt da han satte seg mye ned: Hva er det egentlig USA skal drive med? Og det hadde store – ikke sant, det var en del av Bretton Woods, ikke sant – vi skal ikke ha noe bånd til gull og europeiske valutaer og sånne type ting. Vi skal ha vår egen selvstendige pengepolitikk. Ferdig snakket. Så skal vi ha det på plass, og så skal vi ha energipolitikk på plass, og så skal vi gjøre ditten og datten for USA, og så skal ikke vi være verdens politimann lenger, fordi at vi blir rotet bort i masse konflikter, og så har vi plutselig en gjeng som er tatt som gisler i en teppe eller et eller annet sånn merkelig sted. Våkner jeg midt på natta, så må jeg gjøre noe med det. Så, liksom, vårt UD trenger noe, sier Nixon. Vi trenger knallharde retningslinjer som de vet at de ikke skal overtråkke på andre siden. Og det er noe sånt vi trenger.
Jo, jo. Jeg tenker litt sånn at dette dreier seg om feil folk, fordi at altså, du vet jo. Man vet jo at man ikke – altså, sånn Jagland fremsto jo som en enfoldig i de mailene her med «The Girls in Tirana» når du.
Nei, for å si det sånn: Nei, men jeg kan siteres på det.
er mitt inntrykk av ham. Og da tenker jeg litt sånn at dette er gutter som da ikke klarer å skille liksom, eh, business og pleasure, og og ha det. Og det tenker jeg, eh, det vet altså, du vet jo det, altså du har retningslinjer. Det er mer den typen da, eh, som er der, og dette er jo sånn Terje Rød Larsen, Torbjørn Lagland, det er jo to sånne politiske klatremus. Eh, jeg tenker jo alltid på, ja. Jeg, jeg, jeg er ikke så glad i det, jeg. Jeg tror det vi skal takke disse menneskene for å ha gjort mye bra arbeid for Norge. Og så har kanskje, det er ikke bevist noe. Det er ingen som har blitt drept eller noe sånn som jeg vet om. Og det, eh, det er la, altså det er ingen som er dømt for noe som helst der. Alle er uskyldige.
Eh, men det er klart at vi har sånne, jeg tenker mer systemer hvor relativt lavt utdannede, lavt gasjerte folk som har tunge internasjonale jobber. Og da kommer du fort inn i en sånn livsstil, ikke sant. Du er på jobb milliard der, ikke sant, og driver noen fredsforhandlinger og sånn. Og da blir du fort virvlet inn i den livsstilen. Så, så, ikke sant, legg merke til verken Terje Rød Larsen eller jeg har kjent lite. De har kjent veldig godt, og allikevel står de beit for cash.
Ehm, men jeg tror det er mye mer at vi må ha retningslinjer både før og etter. Ehm, og det er noe også med at vi kan ikke ha det sånn at hvis en norsk politiker da er sånn der Jesus mens du er statsminister eller utenriksminister eller noe stort, og så da du går av, så kan du bli liksom sånn talsmann for Saudi-Arabia eller Afghanistan eller en eller annen sånn der despot et eller annet sted, ikke sant? Fordi da vil den glorien fra din stilling i Norge følge med på den neste stillingen din. Så du, du, vi må, vi kan ikke ha det sånn at en norsk politiker slutter å være statsminister og så begynner å jobbe for Xi Jinping, ikke sant? Eh, for for folk i Afrika vil ikke helt skjønne at å ja, han, det er noe helt annet han gjør nå, ikke sant, enn det han gjorde på torsdag.
Eh, så, så vi, og jeg har jo sagt at vi må ha mye høyere lønnsnivå på disse folkene og mye strengere sånn etiske retningslinjer som vi ikke kan tråkke over. Ehm, og det må være hele livet, altså, eller i hvert fall en 10 års tid eller noe sånn da. Så det er definitivt markering av at det er forskjellige æraer i et menneskes liv. For vi har, vi har en hel gjeng, altså, som surrer rundt der nå i verden. Det er Bondevik. Erik Solheim. Det er liksom i masse av disse folkene her som surrer rundt omkring den internasjonale scenen. Eh, og, og, og det er fordi de, de ble sett på som store statsmenn da de var i Norge, og hederlige og flotte menn og som gjør seg og så videre. Hm. De er en er sånn der diktator i langt vekk i stand. Fy flate. Så en av de gutta der vil jeg gjerne ha som talsmann. Kan få 5 millioner kroner for å forsvare mitt regime. Så det der greiene der må også skjære inn på det. Personalpolitikk må være en veldig del av en sånn der ny retningslinjepolitikk da. Du får ikke lov å å være betalt talsmann eller rådgiver for hvilken som helst fremmed statsmakt.
Ehm, så jeg, jeg tror, og jeg merker det veldig godt når jeg har vært på noen sånne tilstelninger med folk fra UD, at det er veldig "brotherly love", og det er så flott, og det folk er idealister, altså de er veldig, og de gir livet sitt til det, men, eh, og kanskje ser ikke selv, men alle ville hatt godt av litt strengere retningslinjer. Og så, og så tror jeg det er bare for å si som presten sier, altså kjødet er svakt, at vi alle havner i sånn situasjon, så ville ting gå litt gærent for noen og hver av oss.
Eh, så, så jeg, jeg vil ikke fordømme, jeg ikke, for jeg liker ikke å henge meg opp i menneskene her, eller hva de har. Jeg skal ikke bli en tråkig moralist, men det, det skriker jo om at vi må ha nye systemer. Det, det, det er jo et forfall, altså, for å si det sånn, dette er jo en bekreftelse av hos veldig mange da, hos de sinte eller de misfornøyde, både i USA, eh, og i Europa, så er vel dette en bekreftelse på at elitene er enda litt verre enn de innbilte seg. Dette her er veldig flott grobunn for konspirasjonsteorier, og jeg er jo veldig glad i konspirasjonsteorier da, så jeg synes det er litt moro da. Men det er litt farlig også da, fordi at, eh, og særlig tror man er, eh, skal gi råd til myndigheter eller gi råd for kommentatorer og sånn, ikke henge seg opp i det personlige, ikke henge seg opp i disse menneskelige tragediene, men tenk nye systemer. Og, og det har Norge vært lenge, det er overmodent, ikke sant, at, eh, vi har egentlig ikke noe særlig fornuftig å bidra med i Nord-Afrika, Midtøsten eller Afghanistan. Her hadde vel bare vært å sagt at de neste 15 årene så skal vi ikke ha nordmenn inn i lederstillinger i internasjonale organisasjoner i Europarådet eller FN eller.
Nei, det, det vil jeg ikke si. Vi må være der. Eh, det, det, det er veldig viktig at Norges interesse blir varetatt, men da må vi passe på liksom håndverket vårt. Ehm, jeg, jeg drar en sånn der, eh, lignelsesparabel over til investorverden. As we speak så kollapser gullprisen og sølvpriser og Bitcoin og sånn. Og så sier jeg, ja, det har ikke noe med oss å gjøre. Norges Bank har ikke gull, har ikke Bitcoin. Eh, du burde ikke ha det heller i din private portefølje, spør du meg, så liksom bare, men pass på håndverket ditt, altså på verktøyet ditt, at aksjer, obligasjoner, eiendommer, cash kontant, A B C D EF, at besitt kontanter, DFS-en, alt det greiene der. Det er veldig viktig det. Da holder du deg til det. Det andre lar du fare. Selv om det er kjempe, du tenker, oi, nå doblet gullprisen seg. Oi, og nei. Og nei, her burde jeg vært med og så videre. Nei, det er det holder deg helt unna. Og det er litt sånn parallelt jeg tenker våre diplomater og vår utenrikspolitikk og sånn, fordi dette er kjempefarlige tider, eh, globalt, og liksom at vi driver og surrer rundt omkring i en hver krok i Asia i oktober, november på leting etter en eller annen konflikt vi kan drive fredsarbeid, gjerne med flaske champagne i lomma. Det, det er veldig farlig, så det er ikke jeg bryr meg om, altså. Men det er det der at den der virrende norske eventyrpolitikken kaller jeg den, det er ikke bistandspolitikk, det er ikke utenrikspolitikk, det er eventyrpolitikken. Vi må bli kvitt. Det er, det er fantastisk. Men jeg har lyst til at vi gjør et lite hopp.
Fordi til Kina. Ja. Hvis det, og nå har vi snakket mye om hvordan verden ser ut for USA. Ja. Og litt om det dekadente Europa. Men hvis vi gjør et hopp over til verden sett fra Xi Jinping, som nettopp har rensket ut militærledelsen sin. Og ja. Og hvis vi prøver å se i verden litt med kinesiske øyne, hva, hva ser vi da?
Nei, så dette her er jo da tilbake igjen da til, hvis du går tilbake til 2007 da, så fant kineserne ut på bred basis i ledelsen at denne sterke økonomiske veksten ga store ubalanser internt, mye korrupsjon, ødelagt natur og så videre. Og så kom da Xi Jinping inn i politbyrået, altså sånn en av, eh, og men så, og han var jo kommunist. Beinhard, eh, ville tilbake til mer enklere styresett. Og så hadde han en ideolog i lommen, Wang Huning, som er den mest kjente sånn læremesteren for politikk i Kina, var det allerede den gangen. Ehm, og så kommer sånne type ting som, så er den jo selvfølgelig motstandere, de som vil ha mer liberale systemer, men vestlige finanskrisen var jo en sånn type sånn der sjelsettende sak da, liksom. Hvor mange tvilte både på demokrati og kapitalisme og liberalisme og alt det der? Se hva det fører til, sant? Hele Wall Street skalv i grunnmuren. Eh, og så begynte det, bestemte de seg i 2012 da å gjøre da det var på tide å bytte partileder og sette inn Xi Jinping. Og til, hørt etterpå at til også hans tilhengeres overraskelse, så valgte han en ganske knallhard marxistisk tilnærming fra dag 1 som bare tiltok i styrke. Og fra 2015 av så hadde han et program som het, eh, 2015-2025, hvor Kina ikke bare skulle satse på de gamle industriene, eh, for å suge opp ledig arbeidskraft, men de skulle erobre, eh, høydene på de nye industriene, egentlig å hoppe over sånne type ting som å lage en bedre dieselbil eller noe sånn. Går rett på elbiler, skal nye teknologien, solceller, vindkraft, batterifabrikker og sånn. Eh, og så meldte jeg om det i 2021 da Vesten og Gahr Støre gikk og, og, og skamroste disse batterisatsingene og sånn. Hør nå her, dere må vi se hva som kommunisten Xi Jinping holder på med. Han skal ta de markedene uansett hva det koster. Det har ikke sjans. Eh, og nordmenn vil ikke høre på. Eh, så det er de er. De har en tredjedel av verdens industriproduksjon nå. Mye mer hvis du inkluderer alle utenlandske fabrikker. Og de prøver å få enda mer i årene som kommer, enda høyere markedsandel av industrien. Nettopp som du sa at da tror de de har, eh, balletaket på resten av verden hvis resten av verden er avhengig av kinesisk industriutstyr.
Men så er jo dette her koster jo penger da. Og Kinas statsfinanser er elendige, store underskudd, og det gamle, det er jo fallende befolkning. Det er kollapsende boligpriser. Folk er deprimert. Eh, så de har store innenlandsproblemer. Og så er det tredje området da, utenom eksportindustri, som alle disse næringspolitikerne i Beijing er kjempefornøyd med. Og så er alle økonomene veldig bekymret for det når det går innland som med statsfinanser og i gjeldsoppbygging og så videre. Og det er jo det militære. Eh, og det kinesiske militæret var litt spesielt fordi at, eh, det var ikke sånn at det kom en ny diktator inn og overtok det militæret. Eh, People's Liberation Army er jo egentlig Maos gamle gjeng som da har fått bli landets militærvesen. Altså utrolig nært tilknyttet kommunistpartiet. Og kommunistpartiet har alltid vært obs på, som Stalin var, det der Napoleon-problemet, at hvis du har en briljant militær leder, så skal han kuppe hele greia når som helst. Så det har alltid vært som de sier at det er kommunistene som skal styre rifla. Det er ikke generalene. Og denne generalen da som nå er avsatt, toppgeneralen der. Ehm, nå må du [uttale navn]. Eh, så alle som kinesiske tilhørere, de steiler nå på min uttale. [Navn] han er da 75 år. Han er også, eh, hele familien som har vært deres skjebne har vært sammen med Xi Jinping-familien. De begge har families går tilbake til den lange marsjen og Mao og alt det der greiene der, men han ble nå avsatt på egentlig, eh, for at han gjorde en trussel mot Xi Jinpings styre, og bakgrunnen for dette er jo da at Xi Jinping nå helt uhørt skal, eh, prøve å skaffe seg sin fjerde, eh, presidentperiode i 2027. Og det er i disse dager liksom det der man, man posisjonerer seg for det da. Men og også vel de som driver med næringspolitikk synes at det er kjempebra. Xi Jinping, kjør på. De som har med finanser og, og hvordan det går innlands og uro rundt omkring fordi at de fallende boligprisene ruinerer jo folk. De vil si at nei, kanskje på tide og vi har en annen leder. Eh, og så må han jo da passe på han, i hvert fall militæret på sin side da. Xi Jinping i denne kampen.
Og så er det jo det at hvis du hører på ulike podcaster da, det er det jeg gjør for å lære om dette her, eh, så har det vært, eh, vedvarende problem med korrupsjon selv etter man har sparket utrolig mange militære folk og ryddet opp og så videre. Så i hvert fall amerikanerne i en Pentagon-rapport i fjor konkluderte med at det fortsatt var stor korrupsjon og veldig usikkert om disse strids, hvor stridbare, eh, kinesiske militære styrker var da. Og så får de litt sånn sjokk av det amerikanerne gjør når de henter Maduro liksom over natten uten tap. Eh, de får sjokk av at det der B2-flyet gikk inn og bombet i Iran uten at kineserne merket verken at fly kom inn i Iran eller at det fløy ut av Iran. Og alt dette her bygger jo seg opp da til den her mulige striden du får i Taiwan-stredet da. Hvis du skal prøve å ta Taiwan, som ikke er noe enkel greie. Det er ikke sånn. Og det smaleste er det vel 150 km med hav mellom Taiwan og Kina. Og sånne båter som går i sånn der, hva er det, maks 30 knop, ikke sant. De bruker flere timer på å komme seg over dit og er da sårbare for missiler. Så dette her er ikke noe dans på parketten, uansett hvor mye soldater og skip og sånn du har i og. Og Kina har ikke vært i noe krig siden Vietnamkrigen i rundt 1980. Og for øvrig den eneste generalen som har var med i den krigen er jo han nettopp han der Young Shaur som er nå avsatt da. Så det du ender opp med da, det er jo en veldig sånn smal gjeng rundt Xi Jinping som ikke har noe militærerfaring og bare egentlig eneste kriterium for å ha jobben er at de er lojale mot Xi Jinping.
Og så om Wang Huning, som er en veldig mektig kar da, han er jo ren filosof, eh, så han driver rent med ideologi og strømlinje for alle offentlige reguleringer, alle offentlige institusjoner i forhold til det han tror er en riktig kommunistiske, kinesiske, marxistisk-leninistiske ideologien. Eh, men han kan jo ikke brukes til å styre noe som helst. Så, så, ikke sant, dette er land med 1,4 milliarder mennesker og masse dimensjoner og, og så videre. Og Xi Jinping er 72 år gammel. Så han skal nå, og så er den eneste igjen som sitter i den militære overkommandoen. Det er bare Xi Jinping og en annen sånn der administrator. Ingen ordentlige generaler i overkommandoen som har noe erfaring. Altså det, det er ingen andre mennesker her. Det er bare to mennesker der. Så, så liksom dette her er jo veldig sånn der, hva, hva blir Kina nå fremover? Det er veldig vanskelig å si. Og, og så skrev jeg på bloggen min i går med perspektiv fra Gol, eh, veldig bra kinarestaurant på Gol, eh, Ming Beijing House eller hva han heter. Ehm, alle sier det er så, du er tegn på styrke at du styrer alt. Xi Jinping styrer alt uten noe folk under seg. Det kan også være et tegn på svakhet, altså liksom hvor i all verden har kan han gjøre døgnet 24 timer. Hvor i all verden kan han fylle sine oppgaver? Og hvorfor i all verden klarer han ikke å få dyktige folk med kompetanse, liksom med erfaring, som kan snakke han imot og, nei, Xi, nå tok du feil, ikke sant? Det er den type ledere han trenger, den ledergruppen han trenger, både sivilt og i næringspolitikken, i finansene og i militæret. Og det spørs om man har den type folk på noen plasser, om man bare har sånne ja-mennesker som bare, ja, jeg sier alt det du sier i dag er helt genialt. Så jeg, jeg tror Kina er det veldig sånn der joker nå fremover, hvordan det ender, og, og faren her er at det faktisk kommer til å gjøre mye rart da, type sprell i Sørkinahavet eller et eller annet sånn der, eh, Afrika, et eller annet som bare for å vise at de er handlekraftige. Uvørne folk kan gjøre mye rart.
Nå må vi gå inn for landing her med, hvis vi skal prøve oss på å oppsummere, så akkurat nå så styrer kanskje da Trump bedre enn Xi Jinping. Ja, altså jeg, jeg er ikke noe veldig pessimistisk hvis du ser det som, men det er litt sånn med brillene våre da, som vi er opptatt av kapitalavkastningen i USA. BNP-veksten er bra, men arbeidsmarkedet er elendig fordi blant annet da en kunstig intelligens fjerner jobber. Eh, og så, og så blir vi, så Kina er litt sånn, skal vi være obs på det kommende kaosområdet for vår egen del, må vi bare passe vårt verktøy mer enn vi har gjort, altså, og bli mye snevrere. Prøve igjen, altså vi kommer til å ende på den "Make Norway great again"-greia. Og så vil jeg si at for 2026 så ser det ut til å bli et sånn normalår for vekst i norsk økonomi, for boligpriser, det blir bra lønnsvekst. Eh, og jeg tror vi får flere rentekutt enn man aner. Kanskje på grunn av den der uroen at det går så dårlig i Europa og sånne type ting. Eh, men for en gjennomsnittlig husholdning, for småsparere og for så for Oslo Børs, så trenger ikke det bli noe dårlig år.
Det høres, eh, høres bra ut. Så da er vi begge, ja, veldig glad for at ingen har funnet våre navn i Epstein-filen nå. Og det, det betyr jo at vi er, ja, i hvert fall undertegnede. Det er en "nobody" i den store verden. Er av og til er det ok å være en "nobody", ikke sant. Hjertelig takk for at du kom, Jan Lik. Takk skal du ha, Nære. Hvis du liker denne podcasten, så kan du gi støtte til i Nyheter, enten ved en Vipps-overføring eller til bankkonto. Du ser numrene våre på skjermen nå. Ikke glem å abonnere på YouTube-kanalen vår og følge oss på X, Facebook og andre sosiale medier.